Hvert år i januar reiser vi til Gran Canaria for hvile og rekreasjon. Dette er vår hovedferie, og vi koser oss glugg ihjel på det samme hotellet år, etter år. I år ble vi med på en svært billig guidet tur, og ble overraskende plassert inn på et salgsmøte for ull sengeklær.
Turen kostet bare 8 euro. En tur som vanligvis ville kostet nærmere 30 – 40 euro. Jeg husker jeg reagerte på prisen, men vi ble likevel med.
Bondefanget
Etter at alle deltakere var hentet opp fra ulike hoteller bar det til en gate i utkanten av Las Palmas. Der skulle vi få frokost og høre på et “lite foredrag”. Vel, vel – greit nok. Da vi kom inn og det hele startet, skjønte vi at vi hadde blitt bondefanget inn i et salgsmøte for ull sengeklær.
Overbevisende norsk selger
Til å begynne med kjente jeg meg litt ergelig og hadde god motstand for at dette skulle jeg ikke la meg lure av, men så ble det litt koselig, vi fikk mat og vin, og en norsk dame begynte å fortelle. Hun og familien hadde flyttet fra Norge til Gran Canaria og etablert seg der. De jobbet nå med salg av ullsengeklær. Hun fikk ikke fullrost ullsengeklærne, og hvilken betydning det hadde fått for helsen hennes at hun hadde tatt i bruk dette. En vond kropp hadde blitt som ny igjen.
Spilte på ullens kjente kvaliteter
Jeg kjenner jo godt til hvordan ull fungerer, og vi har også erfart hvordan f.eks. sykehuset brukte ull til vårt premature barnebarn da han var så liten at han ikke kunne ha på klær. Langsomt kom jeg i positivt modus og begynte å lytte til damen. Vi hadde akkurat kjøpt nytt hus og hadde også tenkt å bytte ut madrasser i senga vår, så egentlig hørtes det ikke så dumt ut…
Vi skrev under en kontrakt
Vi fikk prøveligge en seng, og kjenne på varene. Jeg husker at jeg spurte spesielt om hvordan ull det var snakk om. Jo, det var ren kashmir ull. Jeg var spesielt opptatt av om det klødde eller ikke. Jeg er spesielt var overfor ull som klør. Vel, utrolig nok ble vi overbevist, og undertegnet en kontrakt på kjøp av “full pakke” – to madrasser med ull overtrekksmadrass og ulldyner og -puter – NOK 22 000. På kjøpet skulle vi få med to ekstra sett med ulldyne og -pute med et pent stoff på den ene siden. Dette kunne vi ha i campingvogna, tenkte vi.
Trengte ikke betale noe før varen kom
Det fine med det hele var også at vi ikke skulle betale noe før varene var kommet i hus, og det ble avtalt en leveranse i god tid etter at vi hadde flyttet til det nye huset.
Vi tenkte ikke så mye på det etter at vi kom hjem, men kjente litt på at det var jo en ganske stor sum penger vi hadde inngått kontrakt på, og kanskje det hadde vært en forhastet beslutning likevel? Vi var i feriemodus på hyggelig tur med gode venner og ble plutselig satt inn i en setting som var svært uventet. Vi var rett og slett ikke forberedt på å inngå en kontrakt om en stor handel…
Angret!
Da vi tok i bruk den gamle senga vår i det nye huset, i det fine, nye soverommet vårt, så var vi egentlig veldig fornøyd. Madrassene var fortsatt veldig gode de. Nytt pent blomstret sengetrekk kom i bruk, og det var jo slikt vi eventuelt måtte slutte med til ulltøyet. Det skulle man ligge i uten sengetrekk fortalte selgerne, for da kom ullen skikkelig til sin rett, selvrensende som den er…
Pent uten sengetrekk er det jo ikke. Vi brukte det heller ikke uten sengetrekk og laken.
Vi ønsket egentlig ingen stor forandring på soverommet, men leveransen av ullsakene nærmet seg med stormskritt…
Da det kom i hus bestemte vi oss for å prøve, det kunne jo hende dette var det virkelig store, at vi skulle oppleve herlige netter der vi aldri kastet av oss dyna for at det ble for varmt, eller at vi skulle fryse. Men vi klarte ikke å ligge i det uten å ha på laken og dynetrekk, uansett om ull er selvrensende eller ikke…
Prøvde i to netter
Vi klarte to netter! Da kom det av i en viss fart. Det støvet utrolig mye! Det nærmest snødde på soverommet! Det klødde skikkelig gjennom laken og dynetrekk. Det var tungt og stivt å ha over seg. Vi lengtet oss syke etter våre deilige dundyner!
Vi lengtet etter de deilige dundynene våre igjen...
Retur uten store problemer
Dette skal jeg ikke ha, dette skal jeg returnere, tenkte jeg. Så begynte styret med å få det returnert. Tilsynelatende kunne det virke ganske håpløst. Jeg hadde allerede tatt kontakt med hun som solgte oss varene på Gran Canaria, før vi fikk varene, og fortalte at vi angret på kjøpet.
Nei, det var ikke mulig å angre på kjøpet når det var kjøpt på den måten vi hadde gjort, mente hun. Hun hevdet det var direkte salg fra salgssted. Etter mitt hode, er det ikke direkte salg når du ikke har mottatt varene, og jeg bare skjønte at hun måtte ta feil. Jeg tok også kontakt med fabrikken i Tyskland via mail, og sa jeg ville returnere det. Der fikk jeg også avslag, med trussel om at de ville kontakte sin advokat.
Jeg ga meg ikke, og tok så kontakt med Tollpost som hadde levert varene, og sa jeg ville sende det tilbake igjen. Heldigvis snakket jeg med en dame der som hadde skikkelig greie på retur/import/eksport, og hun sa også at flere andre hadde returnert, og at det var en enorm mengde varer som kom fra denne fabrikken i Tyskland til norske kunder.
Innhenting på originale strekkoder
Jeg måtte ringe “innhenting” på Tollpost for å få avtale om hentedag. Der spurte de plutselig etter fraktbrev, men det hadde jeg jo ikke. Etter noe om og men ble det klart at bare jeg hadde originalemballasjen og strekkode-etikettene intakt, så skulle det gå greit med innhenting. Så slik ble det, og pakkene ble hentet igjen. Jeg betalte ingenting for dette. Gjett om jeg var lettet da pakkene forsvant ut av huset igjen!
